Har du plutselig oppdaget en kul bak kneet ditt? Det kan hende det er en Bakers cyste. Men ikke vær bekymret, de er ikke typisk farlige.
Kort forklart er Bakers cyster væskefylte sekker som utvikler seg bak kneet. Oftest skjer dette i knær med tidligere problemer som for eksempel artrose, meniskskade eller inflammatoriske sykdommer. For det meste fungerer disse som et slags varsellampe for at noe annet skjer i kneet.
Hva er en Bakers Cyste?
Leddposen bak kneleddet kan presses bakover for å utvikle noen som heter en “Baker’s” eller “popliteal” cyste, som er fylt med væske fra leddet. Dette skjer hvis det er økt press eller væske i kneleddet, ofte fra skade eller patologi.
Hos en av to voksne, finnes det en slags enveisventil-mekanisme bak kneet. Derfor strømmer væsken bare bakover, slik at det blir fanget der som en Bakers cyste (1).
Cysten oftest befinner seg på innsiden av leggen. Det som lager enveisventilen er de to store legg- og hamstringsmusklene (gastrocnemius og semimenbranosus).
Siden dette skjer på grunn av økt væske i kneet, oppstår dette oftest hos deg med tidligere kneskade eller patologi.
FUN FACT: Det er faktisk mulig at en Bakers cyste har en beskyttende effekt på kneet ditt. Siden væsken som strømmer ut reduserer det økte trykket i selve kneleddet (2).
Hvorfor har dette skjedd?
Som tidligere nevnte, er dette en normal prosess når kneet har et underliggende problem. Oftest skjer det på grunn av artrose, meniskskader eller inflammatorisk sykdom. Andre skader inkluderer korsbåndskade, skade og hevelse på ledd og bein (3).
Visste du?
4 av 10 smertefulle knær kan vise tegn på Bakers cyste på MR.
19 av 20 knær med leddskader viser tegn på Bakers cyste (3).
Bakers cyste ved 82% mediale meniskskader, men bare 38% laterale meniskskader (4).
Bakers cyste er oppkalt etter kirurgen William Morant Baker på 1900-tallet som først beskrev cysten.
Hva skjer hvis du får vondt?
Cysten er ofte liten og gir ofte ingen symptomer. Ofte oppdages de tilfeldigvis på MR bilder, uten at du kan kjenne dem engang. Men det er veldig vanlig at de går opp og ned i størrelsen.
Hvis en cyste blir stor, begynner du å se, og kjenner den, men den må ikke nødvendigvis være smertefull. Hvis den blir for stor, begynner den å begrense hvor mye du kan bøye kneet og kan gi noen flere symptomer:
- 1 av 3 opplever generelle smerter bak kneet.
- Stivhet i kneet, spesielt med å rette det ut (ekstensjon).
- 3 av 4 kan kjenne kulen selv (palpasjon).
Det er mulig for en Bakers cyste å briste. Hvis dette skjer får du plutselig intense smerter på baksiden av kneet og leggen. Leggen kan hovne opp, og i noen tilfeller bli nummen på grunn av claudicatio (5). Mange av disse symptomene ligner blodpropp (dyp venetrombose), så det anbefales at du tar kontakt med helsepersonell så snart som mulig.
Ved brist av cysten opplever noen at leggen plutselig kjennes “våt” ut, uten at det er noe væske der. Dette er fordi væsken er på innsiden av huden og muskelen i leggen.
Kan barn få Bakers cyste?
Barn får sjelden Bakers cyste. Men de kan utvikle væske i knehasen, bak kneet som er uten symptomer. Dette er oftest normalt og ikke koblet med underliggende kneskade som med voksne (6). Mest rammet er gutter fra 4-8 år gamle (7).
Er Bakers cyste farlig?
Mest sannsynlig har du oppdaget dette på et MR bilde.
Hvis du har oppdaget kulen selv, anbefaler vi at du tar kontakt med helsepersonell for å få riktig diagnose. Det finnes ting som kan ligne Bakers cyste, som for eksempel; popliteal aneurisme, lipom, muskelrivning, meniskcyster, thrombophlebitt eller sarkom. Disse er lurt å utelukke.
Bakers cyster kan også utvikle seg og gi risiko for en skade på blodårene bak kneet (popliteal thrombophlebitis), eller thrombosis, som påvirker arteriene (8). Det kan i noen tilfeller forårsake nerveskade til enten den tibiale eller fibulare nerven (9).
En test på at det du har bak kneet er faktisk en Bakers cyste heter “Foucher’s sign” (1):
Ved et rett ben er en Bakers cyste hard, siden musklene er strammet og lukker “enveisventilen” og dermed fanger væsken.
Ved bøyd kne blir en Bakers cyste myk, siden væsken kan bevege seg fritt.
MR av kneet er den sikreste testen for å bekrefte diagnosen. Ultralyd har vist å finne Bakers cyster med 100% sikkerhet (10). Men likevel, er ultralyd ikke like bra til å differensiere fra andre skader, eller gi informasjon om de underliggende plager i kneet.
Har du ingen plager og har blitt diagnostisert med Bakers cyste, er det anbefalt at du vurderer behandling og veiledning for det underliggende problemet i kneet.
Hvordan behandles Bakers cyste?
For de fleste symptomatiske cyster, anbefales det med konservativ behandling i 6-12 uker. Du kan få nytte av kompresjon, is og elevasjon. Legen din kan anbefale betennelsesdempende medisiner.
Lokalisert steroid injeksjon kan ha noen midlertidig effekt (11).
Drenering av en Bakers cyste ved aspirasjon har en umiddelbar effekt. Men effekten er ekstremt kortvarig, siden væsken bare kommer tilbake, ofte innen dager.
Dersom du har tegn på popliteal thrombophlebitis, thrombosis eller nerveskader, må cysten opereres med en gang.
Det er ingen sikker måte å forhindre Bakers cyste fra å utvikle seg, men det er trinn du kan ta for å redusere risikoen din. Opprettholde en sunn vekt, holde deg aktiv og unngå aktiviteter som setter overdreven belastning.
Du som har ikke fått nytte av dette kan finne ut mer om det underliggende problemet i kneet ditt. Din kiropraktor, fysio- eller manuellterapeut kan hjelpe deg med en fornuftig behandling og / eller rehabiliteringsplan.
