Over 30.000 nordmenn rammes av hjernerystelse årlig (1). Idrettsutøvere som driver med kontakt- og ekstremsport, samt barn som deltar i fritidsaktiviteter og lek, er spesielt utsatt.
Symptomer alene er en dårlig indikator på full bedring (2), derfor kan en rekke med grundige tester før sesongstart bidra til tryggere avgjørelser om tilbakevending til idrett. I denne artikkelen ser jeg nærmere på hvorfor det er gunstig å gjennomføre disse testene og hvilke tester som er anbefalt.
Hvorfor ta en grunnlinje-test?
Etter en hjernerystelse vil de fleste være symptomfrie etter 7-10 dager. Forskningen viser likevel at det vil ta opp til 3-4 uker før hjernen er helt tilbake til energinivået den hadde før hjernerystelsen (3). I denne perioden, hvor de aller fleste er tilbake i aktivitet, vil hjernen være ekstra sårbar og en ny skade vil kunne gi et vesentlig forlenget og mer komplisert sykdomsbilde (3).
Målet med grunnlinje-testene er derfor å få objektive målinger om din hjernefunksjon før en hjernerystelse inntreffer. Skulle du da være uheldig å få hjernerystelse, vil vi kunne sammenligne tidligere utførte målinger. På denne måten kan vi oppdage vedvarende energiunderskudd og ha bedre kontroll på når hjernen er tilbake til normal funksjon (4). Dette vil bidra til en tryggere og mer sikker avgjørelse om når tilbakevending til idrett/aktivitet kan anbefales.
Hva innebærer en grunnlinje-test?
En grunnlinje-test er en serie med tester satt sammen for å oppdage subtile endringer i hjernefunksjon. Dette innebærer en kombinasjon av fysiske tester som utfordrer balanse og koordinasjon, samt kognitive tester som stiller krav til blant annet hukommelse, konsentrasjon, reaksjonstid og visuell funksjon. Sammen med et symptomskår vil disse testene gi oss et bilde av din hjernefunksjon når den er frisk.
Totalt vil det ta ca 30 minutter å gjennomføre en grunnlinje-test. Før du gjennomfører testen er det viktig å ha en god natt søvn, samt at du ikke kommer rett fra trening. På denne måten øker sannsynligheten for at resultatene blir så bra som mulig. Vanligvis deles testen opp i tre deler med hensikt om å teste de ulike delene beskrevet ovenfor. Første del innebærer en anamnese av eventuelle tidligere hjernerystelser, et symptomskår, i tillegg til tester som utfordrer hukommelsen. I den andre delen testes balanse og konsentrasjon gjennom kombinerte oppgaver. Til slutt gjennomføres en såkalt DANA test som er utviklet for å teste både reaksjonstid og visuell funksjon.
Etter testen er gjennomført vil du få tilgang til en app der du kan se resultatene dine fra nåværende og eventuelle tidligere grunnlinje-tester. Her har du også mulighet til å gjennomføre DANA testen på egen hånd.
Hvem anbefales å gjennomføre en grunnlinje-test?
Hvem som helst kan gjennomføre en grunnlinje-test. Det er likevel spesielt anbefalt for alle som driver med en aktivitet/idrett der nærkontakt er en vesentlig del og sannsynligheten for hjernerystelse er større (4). Dette kan for eksempel være fotball, håndball, ishockey, forskjellig kampsport osv. Men også idretter uten nærkontakt som langrenn og alpint osv. innebærer blant annet fallrisiko som kan forårsake hjernerystelse, derfor kan det også være hensiktsmessig for disse utøverne. For å opprettholde mest mulig pålitelige målinger, er den generelle anbefalingen å gjennomføre en ny test før hver sesong for voksne. For yngre utøvere anbefales testing hvert halvår ettersom hjernen vil være i kontinuerlig utvikling.
