De aller fleste av oss opplever å få hodepine fra tid til annen. Forskning viser at hele 71% av Norges befolkning har hatt hodepine i løpet av det siste året, og om lag 5% av disse har hatt hodepine en eller flere ganger i uken (1). De aller fleste tilfeller av hodepine er helt ufarlig, men unntaksvis kan det være et varsel om en alvorlig medisinsk tilstand. Det finnes utallige forskjellige typer hodepine, og denne artikkelen vil ta deg gjennom de ti vanligste.
De 10 vanligste hodepinene:
- spenningshodepine (tensjonshodepine)
- nakkehodepine (cervikogen hodepine)
- migrene
- medikamentoverforbrukshodepine (MOH)
- clusterhodepine
- trigeminusnevralgi
- anstrengelseshodepine
- bihulebetennelse (sinusitt)
- posttraumatisk hodepine
- svangerskapsrelatert hodepine
Klassifisering av hodepine
Hodepine blir ofte klassifisert etter International Classification of Headache Disorders (ICHD), som er et system hvor alle kjente former for hodepine er samlet og organisert. Det er totalt beskrevet over 200 ulike migrene- og hodepinediagnoser i henhold til ICHD.
Hodepine kan deles opp i to hovedgrupper basert på underliggende årsak. Primær hodepine er den som forekommer hyppigst i befolkningen og er forårsaket av en hodepinediagnose i seg selv. Eksempler på dette er blant annet migrene, tensjonshodepine og klasehodepine. Disse formene for hodepine har ingen bakenforliggende sykdom som indirekte fører til smerter i hodet. Sekundær hodepine er derimot forårsaket av andre sykdomstilstander og er et symptom på underliggende sykdom. Hodepine pga en hjernehinnebetennelse, hjerneblødning eller høyt blodtrykk er eksempler på sekundær hodepine.
Når er hodepine farlig?
De aller fleste hodepiner er lette og forbigående, men i noen tilfeller er det behov for å undersøke nærmere. Dersom du har en uforklarlig hodepine som blir verre og verre bør dette utredes hos din fastlege eller en hodepinespesialist. Tilkall medisinsk hjelp øyeblikkelig dersom du har en ny type hodepine som er ledsaget av noen av disse symptomene:
- plutselig sterk hodepine med kvalme, brekninger eller oppkast
- forvirring eller bevissthetsendring
- kramper
- synsforstyrrelser som for eksempel dobbeltsyn eller synstap
- balanseproblemer eller svimmelhet
- uttalt svakhet i armen eller ben
- sløret tale
- «den verste hodepinen du noen gang har hatt»
- høy feber og nakkestivhet (haken kan ikke legges på brystet)
De vanligste primære hodepinene
Spenningshodepine
Spenningshodepine, eventuelt stresshodepine eller tensjonshodepine som den ofte blir kalt, er den vanligste formen for hodepine. Omkring 30% av oss har spenningshodepine minst en gang i måneden, og 2-3% har kronisk spenningshodepine med over 14 hodepinedager i måneden (2).
Spenningshodepine blir beskrevet som et stramt bånd over pannen eller rundt hodet og den oppleves som diffust trykkende i karakter. Den kan ofte være ledsaget av spenninger i nakke, panne, hodebunn og skuldermuskulatur. Denne hodepinen kommer gjerne i forbindelse med søvnmangel og stress eller krevende perioder i livet, og den kan vare alt fra en halvtime til en uke i strekk.
Dersom du sliter med hyppig hodepine kan en “hodepinekalender” være et nyttig verktøy for deg og eventuelt din behandler.
Cervikogen hodepine
Det antas at om lag 15% av nordmenn har hodepine som stammer fra strukturer i nakken. Denne hodepinen kalles cervikogen hodepine og kan gi deg ensidig hodepine som er uttalt i bakhodet med utstråling mot øyet eller tinning. Du kan også få stråling mot skulder eller arm på samme side. Smertene er ofte konstante, men varierer i styrke og blir typisk forverret ved nakkebevegelser eller trykk mot nakkeområdet. Det kan være vanskelig å skille en cervikogen hodepine fra en migrene, da symptombildet er ganske likt. Noen få med cervikogen hodepine kan også få typiske migrenesymptomer som kvalme, oppkast og lyd- og/eller lysskyhet. Den største forskjellen er at migrene (vanligvis) responderer på migrenemedisiner mens cervikogen hodepine ikke gjør det (3).
Medikamentoverforbrukshodepine (MOH)
Denne typen hodepine rammer 1-2% av befolkningen og utvikles som en konsekvens av et overforbruk av smertestillende medikamenter (4).
Det er sannsynlig at du har en MOH dersom du bruker et kodein- eller triptanbasert medikament mer enn 10 dager per måned eller paracetamol/ ibuprofen mer enn 15 dager per måned. Denne typen hodepine kjennetegnes ved at den ikke responderer på smertestillende medisiner, OG at den er tilstede over 14 dager i måneden. Hodepinen er ofte lik en spenningshodepine i karakter men den kan også utvikle seg til å bli like intens som en migrene.
Migrene
Migrene rammer 18% av norske kvinner og 6% av norske menn (5). Migrene oppleves som en intens pulserende hodepine fra dypt inne i hodet, og kan vare fra noen timer til flere dager. Smertene er som regel ensidige, og lokalisert til tinningen. Personer med migrene er ofte sensitive for lyd og lys, og kan oppleve kvalme og oppkast under anfallene.
Omkring en tredel av de som har migrene får synsforstyrrelser, også kalt «aura», i forkant av et anfall. Dette kan oppleves som flimrende lysglimt, kortvarig redusert syn, eller at du får problemer med dybdefølelsen. Noen personer med migrene kan få en plutselig svakhet i en arm eller et ben, dårlig balanse eller endret luktesans/ hørsel i forkant av migreneanfallet.
Årsaken til migrene er ikke helt forstått, men mange opplever at anfallene blir utløst av bestemte faktorer eller situasjoner. Dette kan være for eksempel stress, for lite søvn, dehydrering, spesifikke matvarer, sult eller hormonsyklus. I mange tilfeller er det ingen kjent utløsende faktor til anfallene (6).
Clusterhodepine
Forekomsten av clusterhodepine (også kalt klasehodepine) er ikke kjent, men studier har angitt en prevalens på alt fra 0.05% til 0.3% av den voksne befolkningen. Clusterhodepine er en sjelden sykdom som rammer dobbelt så mange menn som kvinner. Denne hodepinetypen karakteriseres av særdeles sterke smerteanfall bak det ene øyet. Clusterhodepine blir også kalt for “selvmordshodepine” fordi smerteanfallene kan være så sterke at pasienten blir suicidal. Anfallene kan vare fra få minutter til 3 timer og kommer gjerne i perioder, med lange symptomfrie perioder imellom. Årsaken til clusterhodepine er ikke kjent, men alkohol, røyking og nitroglycerin (mot angina pectoris) kan utløse anfall (7).
Trigeminusnevralgi
Trigeminusnevralgi er en sjelden sykdom som rammer 0.3% av befolkningen. Den forekommer som regel hos eldre personer og noe hyppigere hos kvinner enn hos menn (8).
Smertene er lynende i karakter og kommer anfallsvis opp til 100 ganger om dagen. Symptomene er lokalisert til partiet over nesen, kinnbenet og underkjeven og kan hos noen utløses ved berøring, kald vind eller bevegelser i ansiktet eller kjeven (9).
Årsaken til trigeminusnevralgi er i de fleste tilfeller uvisst men anfallene skyldes trolig en overfølsomhet i trigeminusnerven.
De vanligste sekundære hodepinene
Anstrengelseshodepine
Det er usikkert hvor mange som har en anstrengelseshodepine, men studier antyder at ca 1% av fysisk aktive voksne har denne tilstanden. Den er sjeldent forbundet med underliggende sykdom. Denne hodepinen blir beskrevet som pulserende og er lokalisert til begge side av hodet eller i bakhodet. Den er vanligvis kortvarig, og utløses i forbindelse med eller i etterkant av fysisk anstrengelse eller samleie.
Årsaken til anstrengelseshodepine er ukjent, men det antas at den utløses som følge av økt blodgjennomstrømning til hjernen (10).
Posttraumatisk hodepine
I etterkant av en hodeskade kan du få en posttraumatisk hodepine. Det finnes ingen eksakte tall på forekomst av denne typen hodepine, men det antas at om lag 15% av de med en mild traumatisk hodeskade får senkomplikasjoner, deriblant posttraumatisk hodepine. Denne hodepinen kan utarte seg som migrene eller spenningshodepine og varer vanligvis opp til 6-12 måneder etter hodeskaden. Posttraumatisk hodepine kan i noen få tilfeller bli kronisk (11).
Bihulebetennelse
Bihulebetennelse, eller sinusitt som det kalles på fagspråket, kan føre til smerter i hode, ansikt og tenner og forekommer ofte i etterkant av en virusinfeksjon, som forkjølelse eller influensa. Høysnue og andre allergier kan også forårsake bihulebetennelse. Denne hodepinen er ofte ledsaget med nesetetthet og tap av smak og/ eller luktesans og den forverres gjerne når du lener deg fremover (12).
Svangerskapsrelatert hodepine
Noen kan være plaget med økt hodepine i forbindelse med svangerskap. Dette er ikke en hodepinediagnose i seg selv, men kan være forårsaket av blant annet stress, holdningsendringer eller anspent nakke- og skuldermuskulatur, eller den kan være hormonelt betinget.
Dersom du under graviditeten får hodepine ledsaget av synsforstyrrelser, kvalme, magesmerter og hevelser (vann) i kroppen, kan det være et symptom på svangerskapsforgiftning. Ta i så tilfelle kontakt med din lege eller jordmor.
Les mer om hodepine i svangerskapet nedenfor
