Hva er et triggerpunkt?
Et triggerpunkt, også kjent som en muskelknute, er et irritabelt punkt i en muskel, som ofte er smertefull ved berøring. Disse punktene kan føre til både lokale og utstrålende smerter, i tillegg til nedsatt funksjon i muskelen (1).
Triggerpunkt deles ofte inn i aktive og latente. De aktive triggerpunktene er smertefulle uavhengig av berøring og kan også føre til utstrålende smerte, altså at det kan stråle ut i armen, et ben, eller opp i hodet eller ansiktet. Latente triggerpunkt derimot blir først smertefulle når de blir utsatt for trykk eller lignende.
Triggerpunkter kan utvikle seg i muskulaturen alle steder i kroppen, det er ulike forklaringer på hvordan punktene dannes, men det er ofte sammensatte årsaker til hvorfor de oppstår, og kan for eksempel skyldes overbelastning, feilbelastning, stress eller søvnproblemer (1).
Hvorfor kan triggerpunkter gi hodepine?
Utenom de lokale smertene, kan en muskelknute også føre til referert smerte til et annet sted i kroppen. Musklene som ligger i og rundt nakken kan ofte føre til slik referert smerte til hodet og derfor gi hodepine.
En teori er at nervene som sender smertesignaler ofte deler samme vei inn til hjernen. Når signaler fra ulike områder møtes på samme nervebane, kan hjernen tolke smerten som om den kommer fra et annet sted. Derfor kan et problem i en muskel forårsake smerte i for eksempel hodet, selv om selve problemet ligger i nakken eller skuldrene (2).
Selv opplever jeg ofte at pasienter jeg følger opp med hjernerystelse, migrene eller andre hodepinetilstander, har en eller flere triggerpunkter i nakke eller rygg som gir dem mer hodepine. Nedenfor beskriver jeg noen av de vanligste musklene som kan gi hodepine og hvordan de vanligvis presenterer seg.
De vanligste 8 musklene med triggerpunkter som gir hodepine
Som nevnt tidligere, kan triggerpunkter utvikle seg i muskulaturen alle steder i kroppen. Her skal jeg gå gjennom noen av de vanligste musklene som gir referert smerte til hodet, og noe vi derfor ofte finner hos pasienter som plages av hodepine (3).
Øvre trapezius
Referert smerte fra øvre trapezius fører til utstrålende smerter fra nakken mot øyet eller tinningen på samme side som triggerpunktet.
Sternocleidomastoideus
Sternocleidomastoideus (SCM) er en tohodet muskel som har ulikt mønster referert smerte ut i fra hvilken del av muskelen som er involvert. Som illustrert på bildet nedenfor kan denne muskelen føre utstrålende smerter bak i hodet, og videre mot tinningen, rundt øyet og i pannen. Den kan også gi smerter på toppen av hodet og inn mot øret.
Splenius capitis
Splenius capitis er en muskel som går fra de nedre nakkevirvlene og fester seg bak i hodeskallen. Denne muskelen gir referert smerte til toppen av hodet.
Splenius Cervicis
Splenius Cervicis starter litt lenger nede, i øvre del av brystryggen og strekker seg oppover i nakken før den fester i de øvre nakkevirvlene. Den kan gi smerte både lokalt over muskelen og utstrålende smerter mot tinningen.
Suboccipital
Dette er en gruppe mindre muskler som har sitt utspring i øvre del av nakkevirvlene og fester i hodeskallen. Disse musklene kan gi utstrålende smerter fra bakhodet, frem mot tinningen og øyet.
Semispinalis Capitis
Denne muskelen strekker seg opp hele veien fra brystryggen, før den fester seg i bakhodet. Triggerpunkter i denne muskelen kan gi smerter lokalt i nakken, og utstrålende smerter fra bakhodet rundt til pannen.
Frontalis
Frontalis også kalt “pannemuskelen” er en del av ansiktsmuskulaturen. Her kan vi få smerter som strekker seg fra nedre del av pannen bak mot bakhodet.
Masseter
Masseter er en del av tyggemusklene og bidrar derfor med å lukke kjeven. Denne muskelen kan gi smerter både i kjeven og opp mot tinningen og over øyet.
Hvordan behandles triggerpunkter som gir hodepine?
Basert på en grundig undersøkelse vil vi utarbeide en behandlingsplan som passer til akkurat din hodepine. Finner vi triggerpunkter som kan være med å påvirke plagen din, kan dette behandles på forskjellige måter og derfor også innenfor den enkeltes preferanser eller ønsker. Dette kan for eksempel bestå av manipulasjonsbehandling, ulike muskelteknikker og/eller dry-needling.
I tillegg er det viktig å se på årsakene til at de oppstår, og å sammen finne tiltak som kan redusere hodepinen. Dette kan innebære stresshåndtering, kartlegge søvnmønster og ergonomi på kontoret.
For å øke sannsynligheten for å opprettholde en endring er det viktig å inkludere hjemmeøvelser i behandlingsplanen. Forskning viser at pasienter som kombinerte behandling med hjemmeøvelser hadde en større endring i både intensitet og frekvens på smertenivåene sine (4).
